BARNS DIGITALE RETTIGHETER
Nyheter
Vi arrangerer konferanse for barn i anledning TV-aksjonen

Konferansen «Fremtidsklassen» skal sette norske skolebarn inn i verdens utdanningsutfordringer og la de få bidra med sine tanker om hvordan disse kan løses ved hjelp av teknologi.

Under Arendalsuka tidligere i år lanserte vi «Barns digitale rettigheter», et sett grunnleggende rettigheter som skal forhindre fremveksten av et digitalt klasseskille i skolen og som vi mener bør gjelde for alle norske elever.

 

Nå følges initiativet opp med konferansen «Fremtidsklassen» 18. oktober. Det er et resultat av at Atea, som var pådriver for «Barns digitale rettigheter», er samarbeidspartner til årets TV-aksjon, som arrangeres fire dager senere.

 

Årets TV-aksjon er til inntekt for UNICEFs målrettede arbeid for at barn i krigs- og konfliktområder skal få livsviktig skolegang.

 

Ønsker barnas syn og meninger

 

– Vi brenner for barns skolegang, på tvers av landegrenser. Derfor var det helt naturlig for oss å engasjere oss litt ekstra i årets TV-aksjon og samtidig legge til rette for en konferanse av og for barn med utdanning og teknologi i sentrum, sier Nils Ola Bark, kommunikasjonsdirektør i Atea.

 

Konferansen skal være et gøyalt, inspirerende og inkluderende arrangement for barna som deltar. Sammen skal de få bryne seg på verdensproblemer og prøve å løse en formidabel oppgave.

 

– Vi ønsker rett og slett å få barnas syn på og meninger om hvordan de tror at teknologi kan sikre barn verden over den skolegangen de har rett på. Hvorfor er det alltid vi voksne som skal få mene noe om de store utfordringene vi står overfor i verden i dag? Vi er helt sikre på at barna våre har mange nyttige tanker og perspektiver å komme med her, sier Bark.

Uhørt digitalt klasseskille

Digital kompetanse vil snart ikke lenger være et konkurransefortrinn i yrkeslivet, men en ren nødvendighet. Derfor bør fremtidens arbeidstakere – barna våre – få stille likt.

 

Ifølge World Economic Forum vil 2 av 3 elever som starter i førsteklasse denne høsten ende opp i yrker som ennå ikke er funnet opp.

 

Men digitaliseringen av samfunnet stiller allerede både økte og annerledes krav til oss alle, gamle så vel som unge. Digital kompetanse er helt sentral for å kunne forstå og aktivt delta i demokrati og samfunnsliv. Det betyr at barn og unge som ikke tilegner seg digitale ferdigheter, løper stor risiko for å henge etter på flere områder senere i livet.

 

Digital kompetanse er helt sentral for å kunne forstå og aktivt delta i demokrati og samfunnsliv.

 

Det er ingen tvil om at elever som tidlig får ta i bruk teknologi i skolen blir bedre rustet for en digital fremtid enn de som ikke gjør det. Tidlig innføring av digitale verktøy legger et godt grunnlag for å styrke læringsutbyttet gjennom hele utdanningsløpet.

 

Men med ett helt sentralt forbehold: verktøyene må brukes med mål og mening.

 

Norge sinke i Europa

Med dette i bakhodet finner jeg følgende faktum svært alarmerende: til tross for at det er ti år siden bruk av digitale verktøy ble innført som en grunnleggende ferdighet i læreplanverket Kunnskapsløftet, bruker tre av fire norske syvendeklassinger i dag datamaskin eller nettbrett i undervisningen mindre enn fire timer per uke. Dette har Senter for IKT i utdanningen definert som det nedre kravet for å nå kompetansemålet i læreplanen.

 

Sammenlignet med andre land i Europa er det også grunn til bekymring. I den offentlige utredningen «Hindre for digital verdiskaping» (NOU 2013:2) fra det såkalte Digitutvalget går det frem at «Norge scorer langt under gjennomsnittet for Europa når det kommer til hvordan digitale ferdigheter tilegnes gjennom utdanningen».

 

Store forskjeller

En landsomfattende undersøkelse vi nylig har fått gjennomført avdekker at det i Norge er store forskjeller fra kommune til kommune og fra skole til skole når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler i grunnskolen.

 

3 av 10 elever i barneskolen oppgir at de bruker datamaskin eller nettbrett på skolen hver dag, mens 5 av 10 bruker det bare et par ganger i uken. I den andre enden av skalaen er det hele 16 prosent som sier de bruker slike verktøy bare et par ganger i måneden, mens 5 prosent aldri får bruke nettbrett eller datamaskin i undervisningen.

 

Et alvorlig problem

Vi er opptatt av å ruste barn for en digital fremtid og unngå et digitalt utenforskap i den norske skolen. Dette er helt avgjørende for å sikre en skolegang i absolutt verdensklasse. Derfor har vi gått sammen med flere aktører som er opptatt av teknologi og skole og utviklet det vi mener bør være «Barns digitale rettigheter».

 

Barn og unge som ikke tilegner seg digitale ferdigheter, løper stor risiko for å henge etter.

 

Rettighetene er både tydelige og ambisiøse, men også i aller høyeste grad gjennomførbare. Som flere har gitt uttrykk for i senere tid, er mangelen på en omfattende og helhetlig IT-strategi for utdanningssektoren et alvorlig problem for Norges omstillings- og konkurranseevne. Men en strategi er ikke mye verdt om den ikke iverksettes, og en iverksettelse krever en sterk forankring på tvers av samfunnet.

 

«Barns digitale rettigheter» vil kunne fungere som selve grunnplanken for denne forankringen. Men kanskje viktigst av alt: De vil bidra til at barna våre stiller likere etter endt skolegang.

 

Skrevet av: Andrew Rhodes, leder for nasjonal skolesatsing i Atea.
Denne artikkelen ble først publisert på NRK Ytring 28. august 2017.

Vi kommer til Arendalsuka

I forbindelse med Barns digitale rettigheter er Atea er tilstede under Arendalsuka tirsdag 15. august og arrangerer en faglig diskusjon med innlegg fra flere tunge aktører innen både utdanning og teknologi, samt etterfølgende paneldiskusjon mellom politikere, eksperter og digitale innovatører rundt temaet:

 

Morgendagens kompetanse – hvordan ruster vi kidsa for en digital fremtid?


2 av 3 førsteklassinger vil ende opp i yrker som enda ikke er funnet opp, ifølge World Economic Forum. Så hvilke krav stiller utviklingen til undervisningen i den norske grunnskolen?

 

I den offentlige utredningen «Hindre for digital verdiskaping» (NOU 2013:2) fra Digitutvalget vises det til EUs Digital Agenda Scoreboard, der det går frem at «Norge scorer langt under gjennomsnittet for Europa når det kommer til hvordan digitale ferdigheter tilegnes gjennom utdanningen». Hver fjerde norske ungdomsskoleelev mangler dessuten helt nødvendige ferdigheter for å kunne mestre en hverdag som blir stadig mer digitalisert, har tidligere undersøkelser vist.

 

Så hvordan kan skolen bidra til å unngå at det skapes et digitalt klasseskille mellom de som har tilgang på digitale verktøy, og de som ikke har det? Vi mener alle norske skolebarn bør ha noen grunnleggende digitale rettigheter. Under arrangementet åpner vi derfor også for diskusjon rundt et sett med rettigheter som vi i samarbeid har utviklet.

 

Agenda tirsdag 15. august:

  • 14.45-15.00: Foredrag: Michael Jacobs (CEO, Atea) – Barns Digitale Rettigheter
  • 15.00-15.15: Foredrag: Trond Ingebretsen, Senter for IKT i utdanningen – Monitor 2016
  • 15-15.45: Paneldebatt

 

Deltakerliste paneldebatt:

  • Heidi Austlid, IKT Norge
  • Hege Tollerud, Oslo EdTech Cluster
  • Ingrid Somdal Åmodt-Vinje, Abelia
  • Audun Herning, partisekretær i SV
  • Lasse Fredheim, Unge Høyre
  • Michael Jacobs, Atea

 

Dato: Tirsdag 15/8-2017

Tid: 14:45-15:45

Sted: DN-teltet, Arendal sentrum

 

Se hvordan vi utviklet rettighetene

«Barnas digitale rettigheter» er et arbeid som har pågått siden vinteren 2017. Da innså Atea at det var på tide å slå et slag for at barn som går på skolen i dag i større grad får benytte seg av teknologi. Atea tok derfor kontakt med en rekke relevante virksomheter og organisasjoner og foreslo at vi skulle gå sammen om å utvikle noen digitale rettigheter for barn. Det var noe svært mange ønsket å bidra til.

 

De ulike samarbeidspartnerne ble deretter oppfordret til å komme opp med 1-2 rettigheter som de fra sitt ståsted mente var særlig viktig. Dette tok vi med oss inn i en felles workshop der vi også hadde barn i barneskolealder med oss. I denne kom vi frem til hovedtrekkene. Etter en siste finpuss på formuleringer vedtok vi i fellesskap «Barns digitale rettigheter» nå i sommer.